Hvordan er det mulig at jeg som er en skeptiker til sosiale medier, nå plutselig sitter her med en egen blogg?
Med kritiske argusøyne har jeg tenkt mine tanker rundt andres ukritiske publiseringer, som forteller om alle dagens gjøremål, og om hvor fint og flott alt de har rukket å få gjort i løpet av er. Og dette til full offentlighet på facebook.
I en travel hverdag med jobb, hus og heim, hytte, to barn og en mann, har det ikke vært rom for å leke seg med nymotens telefoner, padder, apper, twitter, facebook og alt det andre man hører om. Ikke det at jeg har hørt så mye om disse sosiale mediene, da jeg på ingen måte har hatt interesse for å oppsøke informasjon om disse. Til det har skepsisen vært for stor, etter praktiske erfaringer som man har sett og opplevd på facebook.
Til tross for skepsis så er hungeren etter ny lærdom så stor, at man hiver seg på studier, lenge etter at livssituasjonen tilsier at man er ferdig med skolegang. Jeg har alltid vært sopin eller hongri etter ny kunnskap, og søker utvikling av både min personlighet og min kunnskap.
Så da blir det blogg da, når jeg skal studere sosiale medier ved HIST. Sosiale medier er et samhandlingsverktøy som er kommet for å bli, og som gir utrolig mange muligheter. Til tross for skepsisen til alt det nye som til en stadighet kommer, så er det vel ingen grunn til å holde igjen. Her må man henge seg på, og utforske alt som kommer. Hvem ønsker vel å bli kalt gammeldags før man har fylt 40?
....... og man bør vel se på hvordan disse mediene kan brukes, og hva de kan brukes til på en fornuftig måte.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar